Imot naturen

Imot naturen er en undersøkelse av arbeidet; arbeidet i fabrikken, kjærlighetsarbeidet, skrivearbeidet. Arbeidet for å leve et liv i samsvar med samfunnet og naturen. Men hva er naturlig, og hvorfor trekkes fortelleren mot det umulige, den umulige kjærligheten, bøkene, mytene, tabuene? Han leser fortellingen om Abélard og Héloïse, om den unge Marguerite Duras og elskeren, den eldre kineseren, og ser at han selv er i ferd med å bli en av dem som lever imot naturen.

"Imot naturen blir rett og slett en kjærlighetshistorie som trekker leseren til seg med stor kraft og som taler rett til alle som har opplevd kjærlighetssorg eller lurer på hvordan det kjennes."
Ingunn Økland, Aftenposten

"Det som gjør Espedal til en forfatter i elitedivisjonen er evnen han har til å lade det tilsynelatende hverdagslige med en særegen, språklig klang. Espedal utnytter det rike registeret som finnes av konnotasjoner i det litterære språket på samme måte som poeter gjør."
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende