Каролина Мари Брандйорд0.0 Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som kanskje ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen ikke kan forstå oss? «Jeg vil våkne til verden» griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og søken etter frihet manifesteres som mytisk ladet natur og springende overganger mellom å være menneske, dyr - og kanskje til og med en vase - men kommer også til uttrykk i edruelige resonnementer og observasjoner. Det er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.
Малин К.М. Роннинг0.0 Skabelon er fortellingen om en familie som bor på en øde plass dypt inne i skogen. Urd er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Pappa er tømmerhugger og ofte borte i uker og måneder i strekk. Når han kommer hjem, sover han i en ombygd buss som står på tunet. Mamma drikker kaffe og røyker på kjøkkenet, tar lange bad når som helst på døgnet eller ligger under dyna på sofaen. De eldre søsknene går på skole og de minste stabber rundt i huset eller i hagen, men familien lever som i en naturtilstand, langt fra et trygt og borgerlig samfunn. Det er knapt med mat og ømhet. En skyggeaktig skikkelse dukker opp i skogen. Huset går langsomt i oppløsning; noe gnager på innmaten i veggene, ting forsvinner fra alle rom, og rottene er på vei fra byen, de snuser seg frem til familien.
Urd har en spesielt utviklet oppmerksomhet overfor alle slags små dyr og insekter, døde og levende; flaggermus, ravner, rever, kråker, dyreskjeletter og hodeskaller, og overfor alle små, mørke og bortgjemte steder; drømmer, huler, grotter, hull i bakken, skjulte rom i huset og forlatte hytter. Hun er ofte ute i skogen på natta, i mørket, kanskje i regnet, eller på vinteren i den rå kulda. Og nesten alltid alene. Hver gang hun våger seg ut i menneskenes verden, går det galt. Hver gang andre våger seg inn i hennes verden, går det galt.
Skabelon er skrevet i et knapt og usentimentalt språk, samtidig som fortellingen har en svermerisk, gotisk og mørkt romantisk kvalitet, der virkeligheten og det sannsynlige brått kan settes til side.
Сара Смит Огунбона3.0 Hazel er i begynnelsen av tyveårene og jobber som flyvertinne. Under vei-ledning av kollegaen Europa arbeider hun raskt og effektivt i den trange flykabinen. Hun annonserer og demonstrerer, koker kaffe og te, briefer ved nødutganger og forbereder kabinen til landing. Hun roer ned de redde passasjerene og serverer vin til de utålmodige, takker for turen og ønsker velkommen igjen ved en senere anledning. Arbeidet er fint. Det gir henne et sted å gjøre av hendene.
I luften dukker minner fra Hazels barndom opp. Den nigerianske faren var lystig og lett, men visste ikke hvordan man skylte håret uten at hun fikk vann i øynene. Moren vasket håret hennes ømt og forsiktig, men forsvant siden inn i et mørke hun sjelden kom ut av. Etter at foreldrene gikk fra hverandre, var det storesøsteren Cornelia som lærte henne alt hun trengte å vite for å navigere i verden. Men hva gjør det med et barn å bli oppdratt av et annet barn?
"Globus" er en roman om tilhørighetens mange former - om familie, avhengighet og frigjøring, fortalt fra flere tusen fot over bakken.
Бруно Йованович0.0 Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom vold og kjærlighet, hva utenforskap koster og hva som binder oss mennesker sammen, på tross av alt.
Damjan kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor i det norske samfunnet. Nå flytter moren inn i leiligheten hans, uten at Damjan klarer å dele alt som er vanskelig med kjæresten sin Filip.
