Книги

M. Seppola Simonsens debutsamling er en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur og dyreliv, i drømmer og syner, i kropp og hjerte, de halser etter ekko fra forlatte liv og bruddstykker av et glemt språk, på jakt etter det vi er i alt det som en gang var. For hvor mye av oss ligger ikke gjemt, og kanskje glemt, i de som levde før oss? Som gjorde grunnen rede? Dette er dikt om å være en fremmed i møte med seg selv, med sitt eget språk, og natur, og hjemland.

M. Seppola Simonsens debutsamling er en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur…

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår.

Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til.

Gratulerer med dagen er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til – ein eller annan stad.

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt…

Hva i mennesket er konstant, i utvikling, og i ødeleggelse? Dette utforsker det unge jeget i denne samlingen, idet hun møtes av ideer, skikkelser og skred fra fortiden, og forsøker å fortolke omverdenen via disse. Under det hele ligger bevisstheten om klimaet og om natur- og miljøødeleggelser. Avhandling om snøskred tar opp jegets opplevelse av seg selv og andre, og diskuterer hvordan man ender opp som man gjør. Det handler om snøskred, mennesker, fortid og om å falle.

Hva i mennesket er konstant, i utvikling, og i ødeleggelse? Dette utforsker det unge jeget i denne samlingen, idet hun møtes av ideer, skikkelser og skred fra fortiden, og…

Det står en engel på marken. Hun står rett foran meg, mild, gjennomsiktig. Det er henne lyset kommer fra. Først tror jeg at hun brenner, det sitrer i luften omkring henne, men det er flimmer fra tusen vinger, nattsvermere og andre smådyr, de kaster seg mot henne, flyr tilbake og kaster seg mot henne igjen. Hun står helt rolig og lyser. Hun ligner alle jeg har elsket. Kom, tenker jeg. Kom og løs den bundne jord.

Marie oppsøker en ungdomsvenninne i England som hun ikke har sett på mange år. Clara tilbringer en dag i Roma med en fremmed mann. En navnløs kvinne våkner opp i en verden som er forandret.

Kvinnene i Se en siste gang på alt vakkert står alle overfor noe ukjent, en side av tilværelsen som de ikke har erfaring med fra tidligere. De ni novellene handler om begjær og ensomhet, om tap og tilgivelse. Men også om det vakre som viser seg i glimt, det hellige og alminnelige som åpenbarer seg blant livets tilfeldigheter.

Det står en engel på marken. Hun står rett foran meg, mild, gjennomsiktig. Det er henne lyset kommer fra. Først tror jeg at hun brenner, det sitrer i luften omkring henne, men det…

Romanen Når alt er av papir består av av kapitler bygd opp som skolelekser. Hvert kapittel har et tema og et fag, i tillegg til en kort innledning. Hvert avsnitt skildrer et av hovedpersonens minner, og starter med “jeg husker”. Minnene hovedpersonen lister opp er fra oppveksten på en gård, det midlertidige huset moren etterhvert flytter til, og huset i byen hvor den nye pappaen bor. Etterhvert flytter fortelleren også ut, drar på folkehøyskole og starter å studere. Hovedpersonen opplever å vokse opp samtidig som gården og faren stadig forfaller.

Hovedpersonens minner er både såre og fine, og handler om uvanlige julaftener, rampete sauer, skumle netter, kjedelige skoletimer, intrikate papirklipp, lange bussturer, slemme barneskolevenner, ekle kollektiv, vakre fjell og en slitsom lillebror. Identitet og minner knyttes sammen, og hovedpersonen opplever hvor skjør virkeligheten kan føles når minner, mennesker og verden er så uforutsigbare som de er. Når alt er av papir knyttes sammen, fra start til slutt, av en telefonsamtale med lillebroren. Han deler mange av minnene med sin søster, og blir et plutselig anker i alt kaoset.

Romanen Når alt er av papir består av av kapitler bygd opp som skolelekser. Hvert kapittel har et tema og et fag, i tillegg til en kort innledning. Hvert avsnitt skildrer et av…

I disse novellene møter vi mennesker som står alene i verden, for seg selv og sammen med andre, og som strekker seg etter fellesskap og kjærlighet. Her er jenta som spiser middag i ensomhet på kjøpesenteret mens hun spionerer på foreldrene. Her er nordmannen som reiser til Fargo for å oppleve universet han kun har sett på TV. En kaféeier blir paranoid når en av gjestene forsvinner i løse lufta.

Delstaten Minnesota utgjør det geografiske bakteppet, men representerer også en sinnstilstand, en lengsel etter et annet liv. Med blikk for detaljer, og en letthet i teksten, veksler Mathias Haven mellom det hverdagslige og dypsindige, det enkle og flertydige. Gjennom såre enkeltskjebner skriver han fram ulike versjoner av den amerikanske drømmen, og lar det uventede og usannsynlige få vokse like under overflaten.

I disse novellene møter vi mennesker som står alene i verden, for seg selv og sammen med andre, og som strekker seg etter fellesskap og kjærlighet. Her er jenta som spiser middag…

«Med restene av mine hender» er en rik og befolket bok om migrasjon, ritualer, sorg, forskjønnelse, avmakt og magi. Gjennom et mylder av stemmer, et slags kor av nære og fjerne slektninger - foreldre, sønner og døtre, onkler, tanter og besteforeldre - gir disse diktene liv til en stor og utvidet familie, splittet mellom et her og et der. Det er på samme tid en omfavnelse og en konfrontasjon, fylt av lukter, syn, farger, gjenstander og fortellinger. «Med restene av mine hender» er skrevet i et språk som både er innlevd og distansert, varsomt og rått, ømt og sviende. Det er en bok om en families regler, smerte og kjærlighet, og om kraften og makten i kollektivet.

«Med restene av mine hender» er en rik og befolket bok om migrasjon, ritualer, sorg, forskjønnelse, avmakt og magi. Gjennom et mylder av stemmer, et slags kor av nære og fjerne…

Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som kanskje ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen ikke kan forstå oss? «Jeg vil våkne til verden» griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og søken etter frihet manifesteres som mytisk ladet natur og springende overganger mellom å være menneske, dyr - og kanskje til og med en vase - men kommer også til uttrykk i edruelige resonnementer og observasjoner. Det er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som kanskje ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen…

Skabelon er fortellingen om en familie som bor på en øde plass dypt inne i skogen. Urd er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Pappa er tømmerhugger og ofte borte i uker og måneder i strekk. Når han kommer hjem, sover han i en ombygd buss som står på tunet. Mamma drikker kaffe og røyker på kjøkkenet, tar lange bad når som helst på døgnet eller ligger under dyna på sofaen. De eldre søsknene går på skole og de minste stabber rundt i huset eller i hagen, men familien lever som i en naturtilstand, langt fra et trygt og borgerlig samfunn. Det er knapt med mat og ømhet. En skyggeaktig skikkelse dukker opp i skogen. Huset går langsomt i oppløsning; noe gnager på innmaten i veggene, ting forsvinner fra alle rom, og rottene er på vei fra byen, de snuser seg frem til familien.

Urd har en spesielt utviklet oppmerksomhet overfor alle slags små dyr og insekter, døde og levende; flaggermus, ravner, rever, kråker, dyreskjeletter og hodeskaller, og overfor alle små, mørke og bortgjemte steder; drømmer, huler, grotter, hull i bakken, skjulte rom i huset og forlatte hytter. Hun er ofte ute i skogen på natta, i mørket, kanskje i regnet, eller på vinteren i den rå kulda. Og nesten alltid alene. Hver gang hun våger seg ut i menneskenes verden, går det galt. Hver gang andre våger seg inn i hennes verden, går det galt.

Skabelon er skrevet i et knapt og usentimentalt språk, samtidig som fortellingen har en svermerisk, gotisk og mørkt romantisk kvalitet, der virkeligheten og det sannsynlige brått kan settes til side.

Skabelon er fortellingen om en familie som bor på en øde plass dypt inne i skogen. Urd er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Pappa er tømmerhugger og ofte borte i uker og…

Hazel er i begynnelsen av tyveårene og jobber som flyvertinne. Under vei-ledning av kollegaen Europa arbeider hun raskt og effektivt i den trange flykabinen. Hun annonserer og demonstrerer, koker kaffe og te, briefer ved nødutganger og forbereder kabinen til landing. Hun roer ned de redde passasjerene og serverer vin til de utålmodige, takker for turen og ønsker velkommen igjen ved en senere anledning. Arbeidet er fint. Det gir henne et sted å gjøre av hendene.
I luften dukker minner fra Hazels barndom opp. Den nigerianske faren var lystig og lett, men visste ikke hvordan man skylte håret uten at hun fikk vann i øynene. Moren vasket håret hennes ømt og forsiktig, men forsvant siden inn i et mørke hun sjelden kom ut av. Etter at foreldrene gikk fra hverandre, var det storesøsteren Cornelia som lærte henne alt hun trengte å vite for å navigere i verden. Men hva gjør det med et barn å bli oppdratt av et annet barn?

"Globus" er en roman om tilhørighetens mange former - om familie, avhengighet og frigjøring, fortalt fra flere tusen fot over bakken.

Hazel er i begynnelsen av tyveårene og jobber som flyvertinne. Under vei-ledning av kollegaen Europa arbeider hun raskt og effektivt i den trange flykabinen. Hun annonserer og…

Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom vold og kjærlighet, hva utenforskap koster og hva som binder oss mennesker sammen, på tross av alt.

Damjan kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor i det norske samfunnet. Nå flytter moren inn i leiligheten hans, uten at Damjan klarer å dele alt som er vanskelig med kjæresten sin Filip.

Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom…

Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en datter hun sjelden kontakter, en jobb hun aldri har drømt om og hun omgås stort sett bare menn hun treffer på nettet. Men når datterens ekteskap står i fare for å gå i oppløsning, blir hun tvunget ut i en verden som krever noe av henne.

Nada er en fortelling om meditasjonsleirer og personlige shoppere. Det handler om introspeksjon og selvbedrag, og om hvor fremmed den historien vi forteller om oss selv kan virke for andre. Og det handler om å sette seg selv først og å lengte etter renhet i en kaotisk verden.

Hele livet har Karin flyktet fra alt og alle som vil eie henne. Hun har en datter hun sjelden kontakter, en jobb hun aldri har drømt om og hun omgås stort sett bare menn hun…

18 år gamle Gjøa dreg frå ein heim prega av skilsmisse for å jobbe ein sommarsesong på Fægrane, ei turisthytte øvst i ein fjelldal ein stad på nordvestlandet. I 29 år har Olaug og Gunnar Fægrane drive hytta, med Olaug som dominerer kvar minutiøse detalj med pragmatikk og varige mein av for omfattande arbeidsmengd og for trong økonomi, og Gunnar som gjer så lite som mogleg. Sonen deira, Ingebrigt, er komen heim for sommaren frå eit halvhjarta studentliv, og har svært lite lyst til å ta hand om drifta av turisthytta. Gjøa får etter kvart eit fortruleg forhold til Ingebrigt, og det blir eit haldepunkt for henne når ho merkar konsekvensane av den utageringa som frustrasjonen over familiesituasjonen heime har drive henne til.

Seg til inkjes er ei forteljing om å sitje fast og å ville vekk, om mødrer og søner, om vaffelsteiking og nattlege fisketurar, om opprør og eldgamle nabokonfliktar – og om å freiste å halde fram så godt ein kan, for ikkje å gjere seg til inkjes.

18 år gamle Gjøa dreg frå ein heim prega av skilsmisse for å jobbe ein sommarsesong på Fægrane, ei turisthytte øvst i ein fjelldal ein stad på nordvestlandet. I 29 år har Olaug og…

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan…

Sterke og vakre debutdikt

Anna veks opp med ei dominerande og valdeleg mor, ein veik, men støttande far og ein bror som gjer ting brør ikkje bør gjere.
Så treffer ho Jakob, og ei stund ser alt lyst ut. Dei vert kjærastar, flyttar saman, og i nokre månadar er dei «paret ein ser på gata», mysande mot sola, smilande. Men i Anna er det noko som luggar. Opplevingane melder seg som uskarpe polaroidbilete frå oppvekst på 1990-talet, bilete som trugar med å spele seg ut. Det er minne ho ikkje vil, men må oppsøke for å komme seg vidare.

Om nettene brukar mor dråpeteljar er ei samling dikt om å leve med traume, om snudde omsorgsroller, om frykta for at slekt vil følgje slekters gang. Det handlar om svik og sinne, sakn og sorg. Men òg om styrke trass alt, om støtte, om å erfare at sjølv om korger brest, er det verdt å flette nye, å leite etter ei som held ei framtid.

Sterke og vakre debutdikt

Anna veks opp med ei dominerande og valdeleg mor, ein veik, men støttande far og ein bror som gjer ting brør ikkje bør gjere.
Så treffer ho Jakob, og…

«Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.»

«Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.»

Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

«Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim,…

En ung mann forlater en hytte på fjellet, der han har bodd sammen med en kvinne. Han går over myr og myke sletter, klatrer høyt i tynn luft og ser skifer gli ut under seg. Steggfuglen og paukene synger, og han holder fuglefjær tett til brystet. Er gudene innen rekkevidde? Hvor finnes ly?

Diktsamlingen Vak er en vandring, en rytmisk sang, en mulig sirkel. Diktene er skrevet på trøndersk, forfatterdebutant Bendik Sandnes Vada (f. 1996) er fra Klett i Trondheim kommune.

En ung mann forlater en hytte på fjellet, der han har bodd sammen med en kvinne. Han går over myr og myke sletter, klatrer høyt i tynn luft og ser skifer gli ut under seg.…

Lara bor i et slitt hus sammen med broren Felix som tegner blomster og moren som sjelden kommer ut av soverommet. Da Lara stjeler mat på butikken, blir hun oppdaget av den kinesiske kvinnen Ly. Hun blir med Ly hjem og lærer å lage mat og å bruke legende urter. Ly sender Lara og vennen Signe ut for å samle brennesler i skogen, og der finner de en hytte som de lager til et hemmelig hjem.

I ferien reiser Felix med en annen familie, moren er på tur med den nye kjæresten og Signe har flytta. Lara er alene hjemme i flere uker. Hun sover, døser og drømmer om en elv, et tre, om padder og måker. Når Lara er våken, tenker hun på den kvelden ved vanntårnet da hun svikta Signe.

La meg bli med deg er en eksistensiell roman om å være åpen og ubeskyttet. Romanen bæres av et språk som er tidvis romantisk, tidvis skrapt til beinet

Lara bor i et slitt hus sammen med broren Felix som tegner blomster og moren som sjelden kommer ut av soverommet. Da Lara stjeler mat på butikken, blir hun oppdaget av den…

"De stopper i en liten by, gatene er nesten tomme, gatene er støvete, på hele reisen har det vært sånn, som om alle andre nettopp har reist fra stedene de reiser til, Anna lurer på om det var sånn da hun var liten, om det var så stille da, de har ikke snakket med andre enn servicepersonell på dagevis, bare med hverandre."

Anna og Ida drar fra motell til motell på kjøretur i Europa. Som barn dro Anna langs de samme veiene på telttur med foreldrene sine. I "På motorveiene" kryssklippes de to reisene til en rastløs roadtrip i fortid og nåtid.

Romanen er fortellingen om det skjøre og prøvende kjærlighetsforholdet mellom Anna og Ida. Det handler om makt og grenseløshet, vennskap og begjær, og om å såre dem som står en nærmest.

"På motorveiene" er en roman med høy puls og høyt tempo, skrevet i et rytmisk og drivende språk.

"De stopper i en liten by, gatene er nesten tomme, gatene er støvete, på hele reisen har det vært sånn, som om alle andre nettopp har reist fra stedene de reiser til, Anna lurer…

Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg ned sammen med, og de som har blitt forlatt. Vi møter Trygve som snart skal bli far, og som har en usikker og tung lagerjobb; Frank som bor hjemme med sin mor og i det siste har fått et godt øye til den nye dama på kroa. I tillegg møter vi tre gamle venner som drar på hyttetur bare for å havne i ei grøft, og ungkaren Andrè som må ta en kikk på sitt eget liv.

Novellene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid. Alle sliter de med sitt: usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Noen er fanget i situasjoner de ikke kommer seg ut av, mens andre må ta et valg om hvem de vil være, og hvordan de vil leve.

Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg…

En ung dreng trækker en bue med blikket fra den ene ende af haven til den anden, og bliver ramt af alle indtrykkene; kirsebærtræet, smørret der smelter på bordet og sprinkleren, som langsomt cirkulerer rundt ude i haven. Pelargonie er en billedrig og original debutroman, der på fornemste vis skildrer forandringens og opvækstens vilkår. Det er en opvækstroman uden handling. I et nostalgisk tilbageblik tilbage på barndommen må den unge mand stille sig selv spørgsmålet: Har en dreng, der forsvinder, stadigvæk et navn?

En ung dreng trækker en bue med blikket fra den ene ende af haven til den anden, og bliver ramt af alle indtrykkene; kirsebærtræet, smørret der smelter på bordet og sprinkleren,…

Under en ung kvinnes hjerteoperasjon begynner bilder av havet å vise seg, som om kroppen senkes ned til der blåhvalen finnes, der den blinkende dyphavsmaneten Periphylla. Periphylla kan stå stille i timevis, og trykket fra vannmassene er flere tonn tungt. I et konkret og visuelt språk utforskes det mytiske, livgivende, truende og forlokkende havet, med sine myriader av skapninger, gåter og utsatte liv.

«Seismiske smell» er en roman der hendelser i fortid og nåtid veves sammen til en beretning om havet som livsgrunnlag og fare.

Under en ung kvinnes hjerteoperasjon begynner bilder av havet å vise seg, som om kroppen senkes ned til der blåhvalen finnes, der den blinkende dyphavsmaneten Periphylla.…