Даг Сульстад – лучшие книги

Armand V. er hovedpersonen i denne romanen som består av forfatterens fotnoter til en roman som ikke er skrevet. Midt på 1960-tallet ankommer Armand og hans beste venn, Paul Buer, Oslo og Universitetet på Blindern. De er oppvokst i den samme byen langs Oslofjordens vestside. Paul Buer havner blant realistene, Armand hos filologene. Paul Buer blir meteorolog. Radikaleren og EEC-motstanderen Armand gjør karriere som diplomat og ambassadør i verdensmetropoler. Den usvikelig lojale ambassadøren Armand V. ikler seg rollen med en viss distanse, han er i sitt indre en illojal tjener for sitt land, om enn ikke i det ytre.

Даг Сульстад (р. 1941) - норвежский писатель, лауреат многих престижных литературных премий. Выход каждой его книги - событие в литературном мире Скандинавии. Роман "Т.Сингер" (1999), названный так по имени главного героя, вводит нас в

Roman 1987 er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris.

I romanen følges hovedpersonen Fjord fra 1961 til romanens nåtid, gjennom journalistår i Dagningen, Lillehammer, student, år som lektor i historie og sju år med selvproletarisering som fabrikkarbeider ved Mesna Kartong. Ved romanens avslutning er Fjord igjen lektor ved distriktshøgskolen, og erkjenner at han har mistet sine illusjoner og visjoner; han trekker seg tilbake til den private sfære, og faller på plass i middelklassen. Romanen er skrevet i jeg-form, og er en fortløpende monolog fra fortelleren, uten kapittelinndeling. Forfatteren har karakterisert boka som «Det er ikke en roman som taler, men som mumler. Det er en omstendelig og sær monolog, beregnet på å bli lyttet til under naknere vilkår enn dette.»

Et innslag i romanen er utdrag fra Fjords hovedfagsoppgave i historie om 1500-tallspresten Absalon Pederssøn Beyer fra Bergen.

Boka oppfattes som en tematisk fortsettelse av Arild Asnes 1970 og Gymnaslærer Pedersens beretning, i sin drøfting av forholdet mellom borgerskap og politisk engasjement gjennom AKP. Aftenpostens anmelder Finn Jor kaller den «et forsøk på å forklare hva som hendte med Solstad selv og hans generasjon, den som sto på de politiske og litterære barrikader i 1970-årene». Den beskrives også som vittig eller humoristisk.